Jarle Andhøy
mandag 14. mars 2011
søndag 6. mars 2011
LiberaVive i en ny innpakning.
Jeg har jo fortsatt ikke noe data. Min fikk jo gråstær å ble sykmeld, må mest sannsynlig av live min lille søte lille firkant.
Jeg har heller ikke hatt så veldig mye å skrive om siden jeg har hatt veeeldig lite jobb og en hel hooorv av kjedsomhet kastet i fanget. Men nå må jeg innom får å få ut litt frustrasjon. For i det siste er det en sak som har fattet min interesse og som er virkelig blitt et tema. Denne saken handler da selvfølgelig om "Berserk-tragedien".
Det som er greia, er at det er så masse forferdelige bedrevitnede som sitter godt planta trygt og godt hjem i en stol og kritiserer en gjen eventytrlystne mennesker, som tør satse alt for å få oppfylt akkurat SIN guttedrøm! Og media som gjør alt for å få lesertall, og som snur og vender, mistolker, misbruker fakta og utsagn til sin fordel. OG de da som irriterter vette av meg, er at folk som TØR følge drømmen sin og lever i frihet og lykke, alltid skal bli ned tråkka og kritisert. De blir kalt dumdristige og idiotiske fordi de tør å bruke livet som innsats for å nå et mål. Alle har sine drømmer, men det er bare en brøkdel av menneskeheten som faktisk tør satse og trå til får å oppnå sin drøm. Noen drømmer er små og ufarlige, men andre drømmer er "umulige", store og dristige. Hvorfaor skal ALLTID norge som nasjon og befolkning komme kritikk og en pekerfinger hver gang noen som tør satse, havner i en ulykke, eller gjør en feil/tabbe. Har ikke disse menneskene en drøm? Og er de KUN av sjalusi at folk reagerer med forrakt? HVORFOR må det alltid være en syndebukk?? Dette er for meg helt ufattelig.
Jeg tenker på meg selv, og på mange unge der ute, som ikke trives i en A4 verden. Og alle de ungdommene der ute som har en drøm, mange drømmer kan virke umulige og urealistiske. Men mennesker som Jarle Andhøy, Tom Gisle Bellika, Robert Skaanes, Samuel Massie, Lars Monsen, Cecilie Skog og Rolf Bae, de viser alt en drøm er IKKE umulig eller urealistisk. Man kan hvis man bare setter god viljen og styrken til. Disse menneskene satser/satset alt for å få oppfylt sin drøm. De alle tar en risiko, de lever slik de vil og tar sats. Slike mennesker er helter, de er forbilder. Rolf Bae døde i et ras på K2. Døde mens han gjorde det han elsket. Tom Gisle og Robert er savnet, og var ute på et eventyr, en ekspedisjon i sørishavet, for å oppfylle sin drøm, og får å hedre Norges Helten Fridtjof Nansen.
Jarle Andhøy og Samuel Massie landet i New Zealand etter å ha vært på tur til polpunktet, ble de overfalt av media med en haug med spørsmål, og dette bare et par dager etter at Andhøy og Massie hadde fått beskjed om at mannskapet var savnet. Og ved å lese de artikklene som er skrevet så begynner jeg å lure på hva i H... de lærer på journalisthøyskolen, og om journalister i det heletatt har det man kaller empati og følelser generelt. Her kommer de to sline karer, som har en haug med tanker og følelser rasende gjennom kroppen, og blir overfalt med spørmål og må svare så godt de kan til tross for den tilstanden de er i. Og til tross for at de svarer som de gjør så klarer media på en eller annen måte å vri og vrenge på svarene og ta de helt ut av kontekst.
Så sitter da disse bedrevitenrne på sin høye hest eller stol/sofa og kritiserer og slenger dritt om en STOR mann, som akkurat for øyeblikket er sårbar, nedbrutt og som ligger nede. Media turer på med den ene usmakelige artikkelen etter den andre og tenker vel ikke en døyt om hverken Jarle, Samuel eller de etterlatte sine tanker og føleleser. Samtidig da som andre "formelle" og "høytstående"(om jeg kan kalle dem det) og slenge ut kritikk og anmelderser og både det ene og det andre, man kan vel være litt menneskelig og la Kapteinen og Massie få litt fred til å ta innover seg at deres kamerater er savnet og få sørge. Istedet må de svare på spørsmål og kritikk i hist og pist og tenke på en hel drøss uvestenlig tanker. De er kanskje helt utrolige vågale og store mennesker som tar utfordringer på strak arm, men de er forstatt normal bygde MENNESKER med følelser de og.
VG har brutt 3 paragrafer av "Vær-Varsom-Plakaten". Med sin tåpelige artikler, og vertfall i sin artikkel om sin idiotiske uformelle "undersøkelse". Jeg har alltid ledd av både VG og Dagbladet`s så kalte journalistikk, men nå ler jeg ikke lenger, jeg freser. At de to mediene som er Norges mest leste og største medier, kan skrive og poste de artikklene de har gjort, det er helt ufattelig, MEN dagbladet gjorde ganske godt opp får seg med denne, skrevet av Hans-Olav Thyvold.
Nå er det ikke slik at jeg støtter Jarles "lovbrudd", men å peise på med det ene etter det andre, mot en mann som nettopp er kommet til sivilisasjonen med den børen han har på skuldrene er helt umenneskelig. Jeg er et menneske, MED sympati og empati, som mener man bør la ALLE få sørge i fred. Det er ikke akkurat som om dette var planlagt. Naturen går sin gang, og noen er uheldige og havner oppi ulike situasjoner. Men det er fortsatt håp, og mirakler har skjedd før.
"I HAVE A DREM..." sa en klok mann en gang. Vi har alle drømmer, og noen er mer villige til å få sin oppfylt.
Hva er DIN drøm? Hva er DU villig gjøre får å få denne drømmen oppfylt?
Jeg har heller ikke hatt så veldig mye å skrive om siden jeg har hatt veeeldig lite jobb og en hel hooorv av kjedsomhet kastet i fanget. Men nå må jeg innom får å få ut litt frustrasjon. For i det siste er det en sak som har fattet min interesse og som er virkelig blitt et tema. Denne saken handler da selvfølgelig om "Berserk-tragedien".
Det som er greia, er at det er så masse forferdelige bedrevitnede som sitter godt planta trygt og godt hjem i en stol og kritiserer en gjen eventytrlystne mennesker, som tør satse alt for å få oppfylt akkurat SIN guttedrøm! Og media som gjør alt for å få lesertall, og som snur og vender, mistolker, misbruker fakta og utsagn til sin fordel. OG de da som irriterter vette av meg, er at folk som TØR følge drømmen sin og lever i frihet og lykke, alltid skal bli ned tråkka og kritisert. De blir kalt dumdristige og idiotiske fordi de tør å bruke livet som innsats for å nå et mål. Alle har sine drømmer, men det er bare en brøkdel av menneskeheten som faktisk tør satse og trå til får å oppnå sin drøm. Noen drømmer er små og ufarlige, men andre drømmer er "umulige", store og dristige. Hvorfaor skal ALLTID norge som nasjon og befolkning komme kritikk og en pekerfinger hver gang noen som tør satse, havner i en ulykke, eller gjør en feil/tabbe. Har ikke disse menneskene en drøm? Og er de KUN av sjalusi at folk reagerer med forrakt? HVORFOR må det alltid være en syndebukk?? Dette er for meg helt ufattelig.
Jeg tenker på meg selv, og på mange unge der ute, som ikke trives i en A4 verden. Og alle de ungdommene der ute som har en drøm, mange drømmer kan virke umulige og urealistiske. Men mennesker som Jarle Andhøy, Tom Gisle Bellika, Robert Skaanes, Samuel Massie, Lars Monsen, Cecilie Skog og Rolf Bae, de viser alt en drøm er IKKE umulig eller urealistisk. Man kan hvis man bare setter god viljen og styrken til. Disse menneskene satser/satset alt for å få oppfylt sin drøm. De alle tar en risiko, de lever slik de vil og tar sats. Slike mennesker er helter, de er forbilder. Rolf Bae døde i et ras på K2. Døde mens han gjorde det han elsket. Tom Gisle og Robert er savnet, og var ute på et eventyr, en ekspedisjon i sørishavet, for å oppfylle sin drøm, og får å hedre Norges Helten Fridtjof Nansen.
Jarle Andhøy og Samuel Massie landet i New Zealand etter å ha vært på tur til polpunktet, ble de overfalt av media med en haug med spørsmål, og dette bare et par dager etter at Andhøy og Massie hadde fått beskjed om at mannskapet var savnet. Og ved å lese de artikklene som er skrevet så begynner jeg å lure på hva i H... de lærer på journalisthøyskolen, og om journalister i det heletatt har det man kaller empati og følelser generelt. Her kommer de to sline karer, som har en haug med tanker og følelser rasende gjennom kroppen, og blir overfalt med spørmål og må svare så godt de kan til tross for den tilstanden de er i. Og til tross for at de svarer som de gjør så klarer media på en eller annen måte å vri og vrenge på svarene og ta de helt ut av kontekst.
Så sitter da disse bedrevitenrne på sin høye hest eller stol/sofa og kritiserer og slenger dritt om en STOR mann, som akkurat for øyeblikket er sårbar, nedbrutt og som ligger nede. Media turer på med den ene usmakelige artikkelen etter den andre og tenker vel ikke en døyt om hverken Jarle, Samuel eller de etterlatte sine tanker og føleleser. Samtidig da som andre "formelle" og "høytstående"(om jeg kan kalle dem det) og slenge ut kritikk og anmelderser og både det ene og det andre, man kan vel være litt menneskelig og la Kapteinen og Massie få litt fred til å ta innover seg at deres kamerater er savnet og få sørge. Istedet må de svare på spørsmål og kritikk i hist og pist og tenke på en hel drøss uvestenlig tanker. De er kanskje helt utrolige vågale og store mennesker som tar utfordringer på strak arm, men de er forstatt normal bygde MENNESKER med følelser de og.
VG har brutt 3 paragrafer av "Vær-Varsom-Plakaten". Med sin tåpelige artikler, og vertfall i sin artikkel om sin idiotiske uformelle "undersøkelse". Jeg har alltid ledd av både VG og Dagbladet`s så kalte journalistikk, men nå ler jeg ikke lenger, jeg freser. At de to mediene som er Norges mest leste og største medier, kan skrive og poste de artikklene de har gjort, det er helt ufattelig, MEN dagbladet gjorde ganske godt opp får seg med denne, skrevet av Hans-Olav Thyvold.
Nå er det ikke slik at jeg støtter Jarles "lovbrudd", men å peise på med det ene etter det andre, mot en mann som nettopp er kommet til sivilisasjonen med den børen han har på skuldrene er helt umenneskelig. Jeg er et menneske, MED sympati og empati, som mener man bør la ALLE få sørge i fred. Det er ikke akkurat som om dette var planlagt. Naturen går sin gang, og noen er uheldige og havner oppi ulike situasjoner. Men det er fortsatt håp, og mirakler har skjedd før.
"I HAVE A DREM..." sa en klok mann en gang. Vi har alle drømmer, og noen er mer villige til å få sin oppfylt.
Hva er DIN drøm? Hva er DU villig gjøre får å få denne drømmen oppfylt?
Abonner på:
Innlegg (Atom)